Bok fra 1771

Jeg har oversatt en Gotisk bok, skrevet av en mann som har skrevet mye om Akershus og landet generelt

Jens Kraft Gjellebøl (1732–1803) var prest, topograf og forfatter. Han ble født på gården Gjellebøl i Lier, og fikk utdannelse i teologi. Etter endte studier ble han prest i Høland i Akershus, og senere i Skjeberg. .

FORORD 

Original (1771): Til Læseren. Nærværende lille naturlige og økonomiske Beskrivelse er skrevet deels for at opfylde de Patriotiske Mænds Ønske, at enhver vilde meddele hvad han veed og kiender best om sit Sted, deels for at give en liden Efterretning om Hølands Præstegield, hvor jeg nu i nogen Tid haver opholdt mig. Hvad her findes, er altsaa skrevet efter mine egne Iagttagelser, saa langt som Leiligheden har tilladt, uden andre Hensigter end Sandhedens. 

Tilpasset original: Til leseren. Denne lille naturlige og økonomiske beskrivelse er skrevet dels for å oppfylle de patriotiske menns ønske, at enhver burde meddele hva han vet og kjenner best om sitt sted, dels for å gi en liten etterretning om Hølands prestegjeld, hvor jeg nå en tid har oppholdt meg. Det som her finnes, er altså skrevet etter mine egne iakttakelser, så langt som anledningen har tillatt, uten andre hensikter enn sannhetens. 

Bokmål-oversettelse: Til leseren. Denne lille naturlige og økonomiske beskrivelsen er skrevet for å oppfylle ønsket fra patriotiske menn om at enhver bør dele kunnskap og erfaring om sitt eget sted. Samtidig er det ment å gi en kort oversikt over Hølands prestegjeld, hvor jeg en tid har oppholdt meg. Alt som står her bygger på mine egne iakttakelser, så langt forholdene har tillatt det – og med ingen annen hensikt enn å søke sannheten.

OM FORFATTEREN 

Jens Kraft Gjellebøl (1732–1803) var prest, topograf og forfatter. Han ble født på gården Gjellebøl i Lier, og fikk utdannelse i teologi. Etter endte studier ble han prest i Høland i Akershus, og senere i Skjeberg. 

Han tilhørte den generasjonen av prester og embetsmenn på 1700-tallet som var sterkt påvirket av opplysningstidens idealer. Mange av disse ble oppfordret til å skrive topografisk-økonomiske beskrivelser av sitt prestegjeld. Hensikten var å samle inn kunnskap om natur, jordbruk, næring, klima, bosetning og folkeskikker i hele landet. Dette ble ansett som viktig både for vitenskap og for utviklingen av kongeriket Danmark-Norge. 

Gjellebøls «Naturlig og økonomisk Beskrivelse over Hølands Prestegjeld» (1771) er et typisk eksempel på disse tekstene. Verket beskriver bygda Høland (dagens Aurskog-Høland kommune) med vekt på naturressurser, jordbruk, handel og befolkningens levevis. 

Selv om språket kan virke gammeldags, gir teksten et levende bilde av hvordan bygdelivet artet seg på 1700-tallet – og den har i dag stor kulturhistorisk verdi. 

Gjellebøl var kjent som en grundig observatør og ble respektert som en lærd prest i sin samtid. Han døde i 1803. 

FORORD ................................................................................................................. 2 

OM FORFATTEREN .................................................................................................. 3 

KAPITTEL 1 – BELIGGENHET OG GRENSER ................................................................ 5 

KAPITTEL 2 – JORDBUNN OG SKOG .......................................................................... 6

KAPITTEL 3 – JORDBRUK OG KORNAVL ..................................................................... 7 

KAPITTEL 4 – BERGVERK OG MINERALER .................................................................. 8 

KAPITTEL 5 – HUSDYR OG JAKT ................................................................................. 9 

KAPITTEL 6 – KLIMA OG SYKDOMMER ..................................................................... 10 

KAPITTEL 7 – LEVESETT OG SKIKKER ....................................................................... 11 

KAPITTEL 8 – KIRKER, PRESTEGÅRD OG SKOLE........................................................ 12 

KAPITTEL 9 – BEFOLKNING OG HUSMENN .............................................................. 13 

KAPITTEL 10 – HØYTIDER OG SKIKKER .................................................................... 14 

KAPITTEL 11 – SKATTER, VEIER OG PLIKTER ............................................................. 15 

KAPITTEL 12 – GAMLE MINNER OG KRIGSMINNER ................................................... 16 

KAPITTEL 13 – NÆRINGSLIV OG HANDEL ................................................................ 17 

SLUTTORD ............................................................................................................ 18 

TEGNING AV OMRÅDE ........................................................................................... 19 

GÅRD OG DYR ...................................................................................................... 20

KAPITTEL 1 – BELIGGENHET OG GRENSER 

Original (1771): Hølands Præstegield er beliggende udi Aggershuus Stift, Øvre Rommerige Fogderie. Det grændser imod Norden til Sæters Præstegield, imod Østen til Aas Præstegield, imod Sønden til Eidsberg og Trøgstad Præstegielde, og imod Vesten til Aurs Præstegield. 

Tilpasset original: Hølands prestegjeld er beliggende i Akershus stift, Øvre Romerike fogderi. Det grenser i nord til Setskog prestegjeld, i øst til Ås prestegjeld, i sør til Eidsberg og Trøgstad, og i vest til Aurs prestegjeld. 

Bokmål-oversettelse: Hølands prestegjeld ligger i Akershus stift, i Øvre Romerike fogderi. Det grenser i nord mot Setskog, i øst mot Ås, i sør mot Eidsberg og Trøgstad, og i vest mot Aurskog prestegjeld.

KAPITTEL 2 – JORDBUNN OG SKOG 

Original (1771): Jordbunden er for det meste sandblandet, dog findes ogsaa ler- og myrstykker. De høiere Bakker ere magre, og give liden Avling. Skovene ere store og tætte, bestaaende mest af Furu og Gran, stundom Birk og Eeg. 

Tilpasset original: Jordsmonnet er for det meste sandblandet, men også leirjord og myrstykker. De høyere bakkene er magre og gir liten avling. Skogene er store og tette, bestående mest av furu og gran, stundom bjørk og eik. 

Bokmål-oversettelse: Jordsmonnet består hovedsakelig av sandjord, men det finnes også områder med leire og myr. De høyeste bakkene er magre og gir liten avling. Skogene er vide og tette, med mest furu og gran, men også noe bjørk og eik.  

KAPITTEL 3 – JORDBRUK OG KORNAVL 

Original (1771): Kornavlen er fornemmelig af Rug, Havre og Byg. Hvede saaes sielden, da Jorden ej godt taaler den. Avlingen er ringe i Forhold til andre Egne, stundom 3 til 4 Fold. Brugen af Gjødsel forbedrer Jorden, men anvendes lidet. 

Tilpasset original: Kornavlingen er fornemmelig av rug, havre og bygg. Hvete sås sjelden, da jorden ikke godt tåler den. Avlingen er ringe i forhold til andre steder, stundom 3 til 4 foll. Bruken av gjødsel forbedrer jorden, men brukes lite. 

Bokmål-oversettelse: Korn dyrkes mest av rug, havre og bygg. Hvete sås sjelden, fordi jorda ikke egner seg godt. Avlingen er beskjeden sammenlignet med andre områder, gjerne tre til firefold. Gjødsel forbedrer jorda, men brukes lite.  

KAPITTEL 4 – BERGVERK OG MINERALER 

Original (1771): I Jorden findes Jern-Malm, og paa enkelte Steder Kobberholdig Steen. Dog drives ingen Bergverk. Muursteen brændes af Leer, og Kalk brændes af Steen. Af Sandsteen bygges Huuse. 

Tilpasset original: I jorden finnes jernmalm, og på enkelte steder kobberholdig stein. Dog drives intet bergverk. Murstein brennes av leire, og kalk brennes av stein. Av sandstein bygges hus. 

Bokmål-oversettelse: I jorden finnes jernmalm, og noen steder kobberholdig stein. Likevel drives ikke gruvedrift. Murstein lages av leire, kalk brennes av stein, og hus bygges av sandstein.

KAPITTEL 5 – HUSDYR OG JAKT 

Original (1771): Husdyrene ere Heste, Kiør, Faar og Sviin. Antallet er ikke stort, formedelst den ringe Avling. Jagt gives paa Elg, Ræv og Hare. Fuglevildt findes meget, saasom Rype og Skovhøns. 

Tilpasset original: Husdyrene er hester, kyr, sauer og svin. Antallet er ikke stort på grunn av den ringe avling. Jakt drives på elg, rev og hare. Fuglevilt finnes mye, slik som rype og skogshøns. 

Bokmål-oversettelse: De viktigste husdyrene er hest, ku, sau og svin. Det er ikke mange dyr, fordi avlingene er små. Det jaktes på elg, rev og hare. Det finnes mye fuglevilt, særlig rype og storfugl.

KAPITTEL 6 – KLIMA OG SYKDOMMER 

Original (1771): Vejret er koldt om Vinteren, dog sundt. Sommeren er kort, men frugtbar. Sygdomme ere sjeldne; dog sees Brystsyge og Feber. Pesten har ikke været her i Mands Minde. 

Tilpasset original: Været er kaldt om vinteren, men sunt. Sommeren er kort, men fruktbar. Sykdommer er sjeldne; dog sees brystsyke og feber. Pesten har ikke vært her i manns minne. 

Bokmål-oversettelse: Vinteren er kald, men klimaet regnes som sunt. Sommeren er kort, men gir fruktbar jord. Det er få sykdommer, men man ser tilfeller av lungesykdommer og feber. Pesten har ikke rammet området i manns minne.

KAPITTEL 7 – LEVESETT OG SKIKKER 

Original (1771): Folkets Klædedragt er simpel, bestaaende af Vadmel og Hjemmegjort Tøi. Kosten er mest af Korn og Mælk, stundom Kjødføde. Deres Sæder ere enfoldige, men ærbare. 

Tilpasset original: Folkets klesdrakt er simpel, bestående av vadmel og hjemmelaget tøy. Kosten er mest av korn og melk, stundom kjøtt. Deres seder er enfoldige, men ærbare. 

Bokmål-oversettelse: Folkets klesdrakt er enkel, laget av vadmel og hjemmevevd tøy. De lever mest på korn og melk, og spiser kjøtt av og til. Skikkene deres er enkle, men preget av ærbarhet.

KAPITTEL 8 – KIRKER, PRESTEGÅRD OG SKOLE 

Original (1771): Kirken er gammel og af Tømmer, vel vedligeholdt. Præstegaarden er af tømmerbygning, med tilhørende Eng og Ager. Skolen holdes om Vinteren, da Børnene om Sommeren maa hielpe til Huus og Jordbrug. 

Tilpasset original: Kirken er gammel og av tømmer, men vel vedlikeholdt. Prestegården er en tømmerbygning, med tilhørende eng og åker. Skolen holdes om vinteren, da barna om sommeren må hjelpe til med hus og jordbruk. 

Bokmål-oversettelse: Kirken er en gammel tømmerkirke, men godt vedlikeholdt. Prestegården er bygget av tømmer, med tilhørende eng og åker. Skolen drives om vinteren, fordi barna om sommeren må hjelpe til hjemme og i jordbruket.

KAPITTEL 9 – BEFOLKNING OG HUSMENN 

Original (1771): Folketallet er betydeligt, og bestaaer fornemmelig af Bønder og Huusmænd. Bønderne eje deres Gaarde, men mange ere smaa og lidet formuende. Huusmændene have smaa Stykker Jord, men maa ellers arbeide hos Bønderne. Folket er flittigt og arbejdsomt, dog nøisomt. Deres Levnet er simpelt, og de ere føielige imod Øvrigheden. 

Tilpasset original: Folketallet er betydelig, og består fornemmelig av bønder og husmenn. Bøndene eier sine gårder, men mange er små og lite formuende. Husmennene har små jordstykker, men må ellers arbeide hos bøndene. Folket er flittig og arbeidsomt, men nøysomt. Deres levnet er enkelt, og de er føyelige mot øvrigheten. 

Bokmål-oversettelse: Befolkningen er forholdsvis stor, og består hovedsakelig av bønder og husmenn. Bøndene eier gårdene sine, men mange av gårdene er små og lite velstående. Husmennene har små jordstykker, men må ellers arbeide for bøndene. Folket er flittig og arbeidsomt, men lever nøysomt. Livet er enkelt, og de viser lydighet mot øvrigheten.

KAPITTEL 10 – HØYTIDER OG SKIKKER 

Original (1771): Høitiderne holdes med Andagt og Glæde. Ved Juul slagtes Sviin, brygges Øl og bages Brød. Fastelavn holdes med Lystighed. St. Hansdag tændes Baal paa Bakkerne. Bryllupper holdes i flere Dage med Gilder, Sang og Dans. Begravelses-Gilder ere ogsaa almindelige. 

Tilpasset original: Høytidene holdes med andakt og glede. Til jul slaktes svin, det brygges øl og bakes brød. Fastelavn holdes med lystighet. Sankthansdagen tennes bål på bakkene. Brylluper holdes i flere dager med gilder, sang og dans. Begravelsesgilder er også vanlige. 

Bokmål-oversettelse: Høytidene feires med andakt og glede. Til jul slaktes svin, det brygges øl og bakes brød. Fastelavn feires med lystighet. På sankthansdagen tennes bål på bakkene. Brylluper varer gjerne i flere dager, med gilder, sang og dans. Også begravelser markeres med store minnegleder.

KAPITTEL 11 – SKATTER, VEIER OG PLIKTER 

Original (1771): Skattene ere de almindelige Landskylder, Tiender og Consumtioner. Bøndene svare deres Skyld med Korn eller Penge, alt eftersom. Tienden gives til Præsten, Kirken og Skolen. Veiene ere for det meste ufremkommelige om Vinteren, formedelst Sne og Is. Broer findes faa. Almuen pligter at vedligeholde Veiene, hvilket dog sker lidet. Skyldarbeidet er tungt, men Folket er derudi lydigt. 

Tilpasset original: Skattene er de alminnelige landskylder, tiender og konsumskatter. Bøndene betaler sin skyld med korn eller penger, alt etter forholdene. Tienden gis til presten, kirken og skolen. Veiene er for det meste ufremkommelige om vinteren på grunn av snø og is. Broer finnes det få av. Almuen er forpliktet til å vedlikeholde veiene, men dette skjer i liten grad. Skyldsarbeidet er tungt, men folket er lydig i dette. 

Bokmål-oversettelse: De vanlige skattene er landskyld, tiende og konsumskatter. Bøndene betaler skylden sin med korn eller penger, alt etter hva som passer. Tienden går til presten, kirken og skolen. Veiene er som regel ufremkommelige om vinteren, på grunn av snø og is. Det finnes få broer. Almuen er pålagt å vedlikeholde veiene, men dette gjøres bare i begrenset grad. Arbeidet med skattene og pliktene er tungt, men folket viser lydighet.  

KAPITTEL 12 – GAMLE MINNER OG KRIGSMINNER 

Original (1771): Af gamle Minder findes forneme Høie og Stene, som vidne om Fortidens Tider. Paa flere Steder sees runde Hauger, hvor man troer at de Gamle have været begravne. Stene med udhuggede Kors eller Figurer ere ogsaa at finde. Under de Svenske Krige haver Præstegjeldet lidt meget; Kirkerne bleve plyndrede, og Almuen tyranniseret. Endnu fortælles Sagn om Svenskernes Indfald og Stridigheder. 

Tilpasset original: Av gamle minner finnes fornemme hauger og steiner, som vitner om fortidens tider. Flere steder sees runde hauger, hvor man tror at de gamle har vært begravet. Steiner med uthuggede kors eller figurer finnes også. Under de svenske kriger har prestegjeldet lidt meget; kirkene ble plyndret, og almuen tyrannisert. Enn i dag fortelles sagn om svenskenes innfall og stridigheter. 

Bokmål-oversettelse: Blant gamle minner finnes store gravhauger og steiner, som vitner om svunne tider. Mange steder ser man runde hauger som antas å være gamle gravplasser. Det finnes også steiner med uthuggede kors og figurer. Under de svenske krigene led prestegjeldet mye; kirkene ble plyndret, og befolkningen ble utsatt for hard behandling. Fortsatt fortelles det sagn om svenskenes innfall og stridigheter.

KAPITTEL 13 – NÆRINGSLIV OG HANDEL 

Original (1771): Handelen er liden, da Landet selv frembringer det fornødne. Korn hentes dog stundom fra andre Egne i misvext-Aar. Bønderne føre deres Varer til Christiania, som er den nærmeste Kiøbstad. Der sælges Smør, Ost, Huder og Tømmer, og derfra hentes Salt, Jernvarer og andre fornødne Ting. Paa Markederne handles med Kreaturer, Klæder og Huusgeraad. 

Tilpasset original: Handelen er liten, da landet selv frembringer det fornødne. Korn hentes dog av og til fra andre steder i misvekstår. Bøndene fører sine varer til Christiania, som er den nærmeste kjøpstad. Der selges smør, ost, huder og tømmer, og derfra hentes salt, jernvarer og andre nødvendige ting. På markedene handles det med kreaturer, klær og husgeråd. 

Bokmål-oversettelse: Handelen er beskjeden, siden området selv produserer det meste som trengs. I år med misvekst hentes det likevel noe korn fra andre steder. Bøndene bringer varene sine til Christiania, den nærmeste kjøpstaden. Der selges smør, ost, huder og tømmer, og de kjøper med seg salt, jernvarer og andre nødvendigheter. På markedene handles det med husdyr, klær og husgeråd.

SLUTTORD 

Original (1771): Saaledes er dette Præstegjelds Beskaffenhed, og hvad jeg dertil haver at melde. Gud bevare Land og Folk. 

Tilpasset original: Slik er dette prestegjelds beskaffenhet, og hva jeg har å melde. Gud bevare land og folk. 

Bokmål-oversettelse: Slik er dette prestegjelds forhold, og dette er hva jeg har å fortelle. Må Gud bevare både land og folk.

TEGNING AV OMRÅDE Oversettelse fra 1771, hjelp av AI Hjalmar Ottesen 20 

GÅRD OG DYR 

Her har du lest 255 år tilbake i tid 

Hjalmar Ottesen 2025