Jeg venter på Emma

Hvor er Emma?

Novellen: Bak Horisonten

I hjertet av Oslo, skjult mellom historiske bygninger og pulserende gater, lå kaféen "Horisonten". Det var et sted hvor mennesker fra alle livets hjørner kom for en pause. Emma var en av de faste kundene. Hver dag etter jobb kom hun hit, bestilte sin vanlige espresso, og tok plass ved vindusbordet, hvor hun kunne observere folk som passerte.

Nyhetene fra Ukraina og Gaza hadde fylt hodet hennes med frykt. Og selv om Norge føltes som en trygg havn langt unna verdens stormer, var det umulig å stenge ute verden.

Hun la merke til en ung kvinne ved et nærliggende bord. Hun hadde bøker og papirer spredt rundt seg, og en notatbok hvor ordene "Leserinnlegg" var skrevet med store bokstaver. Kvinnens øyne var røde, og det var tydelig at nyhetene også hadde tatt på henne.

Emma, som vanligvis var reservert, følte en trang til å snakke med henne. Hun gikk bort og sa forsiktig: Unnskyld, jeg kunne ikke unngå å legge merke til notatboken din. Skriver du et leserinnlegg om det som skjer i verden?

Kvinnen så opp, tørket en tåre, og nikket. Jeg heter Clara. Jeg føler at verden trenger flere stemmer akkurat nå. At vi må vise solidaritet.

Emma satt seg ned ved siden av henne. Jeg er Emma. Men det føles som om vi er maktesløse sa Emma.

Clara smilte svakt. Kanskje. Men vet du, det er ikke alltid de mest religiøse eller formuende som skaper endring. Det er folk som oss. Folk som tør å drømme, som tør å handle.

De to kvinnene snakket i timevis. Clara delte sine tanker om verdens urettferdigheter, og Emma åpnet seg om sin følelse av hjelpeløshet. Sammen kom de fram til en ide. De ville skape en bevegelse, et fellesskap av mennesker som kom sammen for å støtte hverandre, dele informasjon og ideer. De bestemte seg for å kalle bevegelsen "Det er UT med høye lønninger - TILBAKEBETAL".

I månedene som fulgte, vokste Det er UT med høye lønninger - TILBAKEBETAL, fra en idé til en landsomfattende bevegelse og på vi ut i verden. De arrangerte fredsprotester, samlet inn penger til ofrene for krigene, og opprettet en digital plattform hvor folk fra hele verden kunne dele sine historier og støtte kampen mot dårlig lederskap.

Og midt i dette kaoset av følelser og handlinger, fant Emma og Clara styrken i fellesskapet. De lærte at selv i mørkeste tider kan menneskets evne til å håpe, drømme og handle skape endring. At mening om rettferdighet, samhold, og god ledelse kan og bør seire.