Jeg lærte to eritreere norsk på rekordtid – nå må NAV lære av meg
Hvorfor dytter vi folk inn i passive stønadsløp når de kunne vært nøkkelen til integrering? Min erfaring viser at personlig ansvar og konkrete avtaler slår kommunale kurs ned i støvlene.Vi har en stor, uforløst ressurs i Norge:
Mennesker som står utenfor arbeidslivet, men som har både vilje og hjerterom til å bidra. Samtidig har vi nyankomne som kjemper for å forstå norske koder, språk og byråkrati. Ved å koble disse to gruppene, kan vi skape en vinn-vinn-situasjon som dagens firkantede system ikke er i nærheten av å treffe.
Jeg har testet dette i praksis, og resultatene var oppsiktsvekkende.Jeg leide ut leilighet til to personer fra Eritrea. Avtalen vi gjorde var krystallklar: «Dere får bo her videre etter ett år, men kun hvis vi snakker norsk sammen.» Ved å flytte fokuset fra passiv mottakelse til personlig ansvar og sosial kontakt, skjedde det noe med motivasjonen som ingen klasseromsundervisning kan kopiere.
Begge lærte seg norsk på 12 måneder – den ene av dem behersket språket etter bare seks måneder.Innfør integreringsbidragetBasert på denne suksessen foreslår jeg at vi innfører et integreringsbidrag. Konseptet er enkelt: Personer som i dag står utenfor arbeidslivet, men som vurderes som skikkede av NAV, får rollen som inkluderingsstøtte.
Dette skal ikke være et diffust «tiltak», men en ekte jobb med en fastsatt timelønn og ansvar for konkrete personer. Som inkluderingsstøtte blir du en veiviser, en språktrener og en sosial brobygger.
Dette vil gi to store gevinster samtidig:Den som yter støtten får en meningsfull jobb, arbeidserfaring og en verdig inntekt som er høyere enn ren stønad. Man vokser når noen regner med en.Den som mottar støtten får en dedikert mentor som faktisk har tid – en som snakker med dem, ikke til dem.
Nøkkelen ligger i det konkrete. Integrering skjer mellom mennesker, ansikt til ansikt, ikke i et skjema eller på et obligatorisk kurs. Hvis vi tør å satse på menneskelige ressurser fremfor byråkrati, kan vi forvandle utenforskap til aktiv deltakelse.La oss slutte å bare «oppbevare» folk i systemet. La oss begynne å bruke de ressursene vi allerede har.
Innfør integreringsbidraget nå, og la folk få jobbe hverandre gode.
Helse
Gratis MR og tannlege – Norge har råd Helse i Norge skal være bra. Det er en grunnleggende verdi som alle politikere sier de er enige i, men i praksis er det store hull i systemet. To av de viktigste er MR og tannhelse. Jeg mener vi må innføre gratis MR for alle som fyller 40 år, som en del av et nasjonalt forebyggende helsetiltak. Tidlig oppdagelse av sykdommer kan spare både liv og enorme summer i behandling senere. Like viktig er tannhelse. I dag betaler voksne selv store beløp for nødvendig behandling, og mange utsetter tannlegebesøk på grunn av økonomi. Det er uholdbart. Dårlig tannhelse fører til andre alvorlige helseplager og gir store samfunnskostnader. Norge er et rikt land. Vi har råd til å investere i gratis MR-tilbud og tannlege for alle. Dette er ikke utgifter, men investeringer i folkehelse. Forebygging er alltid billigere enn behandling. Hvis vi virkelig mener at helse skal være lik for alle, må vi starte her. Det er et grep som både vil gi bedre livskvalitet og store besparelser for samfunnet i framtiden.
Verden om 20 år
Her er du på legekontor som gir deg undersøkele
